Velkommen til "karinas lille verden"

Et par ting å si om Karina når vi først er i gang; jeg (Karina) liker å fortelle om meg selv i 3.person entall. "Man" er som regel "jeg" og det er ikke alltid like lett å forstå mitt forsøk på å være ironisk. Som oftes er det kun meg selv som forstår ironien, og derfor kan jeg noen ganger virke kald/følelsesløs/kynisk/naiv/dum for andre mennesker...huskeregelen er som følger: Karina er for det meste en helt ok jente. Det hender at Karina ikke er en helt ok jente, men da skal jeg heller si ifra.

Litt om meg selv: bor i Husebyveien 1k, i et hybelhus av de sjeldne. Deler leilighet med Lars, Silje, Helen og Lila (en hund). En ganske så dyr leilighet, men man må jo betale litt ekstra for å være så heldig å bo på ring 3 (ring 3= firefeltsmotorvei, som alle i Oslo kjører en eller annen gang i løpet av et par timer). Forresten så er Husebyveien 1k i Oslo, Smestad nærmere bestemt. Vi har det egentlig ganske bra i kollektivet vårt, men vi liker godt å klage. Så alle andre får inntrykk at vi lever i kollektivet fra h...... Noe vi ikke gjør.

Når jeg ikke er hjemme på ring 3, er jeg mest sannsynlig på et annet ypperlig sted å leve sine studiedager på: Sogn studentby. Der bor min vidunderlige kjæreste Øivind. Nå om dagen deler han kjøkken og bad med 6 uvekslingsstudenter fra Polen og Tyskland. Ganske deilig at ingen skjønner et kvekk av det vi sier over frokosten. Øivind har et rom på kanskje 12kvm, og det sier seg selv at når Karina kommer med alt pikkpakket sitt blir det temmelig trangt. I dag tok jeg med meg 3 bæreposer med stæsj som hadde samlet seg opp der i løpet av en uke. Åssen jeg får det til vet jeg ikke... Øivind er jusstudent, men hvis du ser for deg en glatt, oslogutt fra beste vestkant, så må jeg nok skuffe deg. Øivind er fra Toten, ikke potetbonde, men faren er potetsjef på Kims, så det er ikke langt fra. Øivind snakker herlig totensk og har føttene godt plantet på jorden. På fritiden liker han noen ganger å skyte dyr. Det er en liten detalj som jeg velger å overse, siden jeg ikke helt deler den interessen, for å si det mildt. Men han deler min kjærlighet for hunder, så da er han unnskyldt. Øivind er verdens beste gutt. Han kjøper sånn te jeg liker til frokost og tilbyr meg min egen tannbørste på hybelen hans. Og han gjør ikke et stort nummer ut av mitt rare humør som kommer av og til. Det er godt.

For å kunne bo i Oslo, ha leilighet og kunne kjøpe mat, må man ha penger. Pengene mine kommer fra lånekassa. For å få penger fra lånekassa må man studere noe. I år studerer jeg på Høgskolen i Oslo. Jeg skal visst bli bioingeniør. Bioingeniørene driver med blod, urin og vevsprøver. Hvis noen skal gi blod om 5 år kan det være jeg som tar det og analyserer det. Studiet virker bra, men noe vanskelig. Med litt innsats skal det gå.

Dette var en liten innføring i mitt liv for øyeblikket. To be continued...